Norsk skogmuseum - varig verdier fra innlandets historie
Temadagene her har lenge vært et kjærkomment tilbud til grunnskolene på Østlandet. Dessverre har skolene ofte dårlig råd og liten mulighet til å dekke reiser utenfor skolens nærområde. Norsk skogmuseum har fått gavemidler fra Sparebankstiftelsen Hedmark og kan derfor videreføre ordningen med at alle elever på 5. trinn i Hedmark kan søke om gratis transport og inngang for en av de utvalgte temadagene beskrevet nedenfor.
Sparebankenstiftelsen Hedmark ser det som viktig at barn får kjennskap til regionens historie. Det er ikke til å komme fra at det er skogen og de store utmarksområdene i Hedmark som har skapt store deler av våre verdier og vår identitet.
Her er våre tilbud for skoleåret 2022/2023:
![Fra temadagsopplegget «Fra malm i myra til stål i smia» på Norsk skogmuseum i Elverum, høsten 2018. Dette formidlingsopplegget samlet 720 skoleelever, de fleste fra mellomtrinnet, i løpet av en periode på fire dager. Fotografiet viser museumsformidler Bjørn Skoglund, som røster soltøket malm, slik det for lettvinthets skyld gjøres på museet, nemlig på ei diger jernpanne over et bål. Røstinga var en varmebehandlingsprosess, som ble utført på en flat mo i nærheten av den myra der malmen ble funnet. I denne prosessen ble organisk materiale og annet som i denne sammenhengen var forurensninger fjernet, samtidig som malmen, som opprinnelig var et jernhydrat (FeOOH) gikk over til å bli et jernoksid, Fe2O3. Evenstad foreskrev at dette skulle gjøres på ei rist av tømmer, som vi her skimter i modellformat bak Skoglund. Man la først opp to 6-7 meter lange og 12-13 tommer grove underlagsstokker på bakken. Oppå disse la man ei tett flo med jevngrove tømmerstokker, og, vinkelrett på denne, ei ny flo. På dette om lag 40 kvadratmeter store underlaget la karene som arbeidet med blestinga 10-12 sledelass med malm, riktignok med et krater i midten, slik at det kom luft til der. Under tømmeret, mellom de to underlagsstokkene ble det plassert kløvd småved, tørrkvist og annet brennbart materiale, som etter hvert ble antent. Etter at veden og kvisten var oppbrent, gav blestringsmannskapet de overliggende floene med tømmer et par kakk med øksenakken, slik at nyrøstet mal drysset ned ned på den underliggende askelaget. Derfra kunne den rødbrune, røstete massen hentes ved hjelp av en langskaftet spade, klar for kjøring til blesterovnslokaliteten. På museet ble malmen ganske enkelt kjørt med trillebår fra den avbildete panna til blesterovnen, som lå 15-20 meter fra det stedet der dette fotografiet ble tatt. Ei gruppe skoleelever fulgte interessert med fra benker i bakgrunnen.
Jernblestringsmetoden som praktiseres i forbindelse med dette temadagsopplegget har sine forbilder i storelvdølen Ole Olsen Evenstads (1739-1806) lille «Afhandling om Jern-Malm, som findes i Myrer og Moradser i Norge, og Omgangsmaaden med at forvandle den til Jern og Staal», et manuskript som ble premiert av Det Kongelige Landhusholdnings-Selskab i 1782 og publisert av samme selskap i 1790. Det Evenstad beskrev var en tradisjonell metode for småskalaproduksjon av jern, som lenge hadde vært praktisert i bygder med myrarealer der det var utfelt okerfarget jern og med overflod av trevirke, som kunne brukes som brensel i denne prosessen. Dette skjedde 160-170 år etter at en eksportorientert storskalaproduksjon av jern fra bergmalm i digre masovner var introdusert i Norge. Evenstad var en av flere patrioter som var opptatt av å fremme velstand, så vel for nasjonen som for bondebefolkningen. I introduksjonen til publikasjonen skrev han blant annet: «Hvad Fordeel skulde ikke blot denne Metal [myrjernet] bringe Landet, naar Landmanden [bonden] forarbeidede selv den raae Materie til brugbart Jern for sig og sine Lige …?»](https://mm.dimu.org/image/0231wyM1Y9jw?dimension=800x800)
