<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=627284085362894&ev=PageView&noscript=1" />

Jernframstilling i gammel tid

Fra malm i myra til stål i smia

Jernframstilling på middelaldervis

På Norsk skogmuseum får elevene mulighet til å bli med på jernframstilling på middelaldervis. Elevene oppdager malmen som kommer fra myra, de er med på røsting av malmen og malmsetting i jernblestringsovnen. Til slutt løftes det rødglødende jernet opp av ovnen. For 2500 år siden kom teknologien til Norge. Tenk hvilken betydning jernet hadde som erstatning for stein, tre og myke metaller! Samfunnet i vikingtid og middelalder ville sett helt annerledes ut!

Fra temadagsopplegget «Fra malm i myra til stål i smia» på Norsk skogmuseum i Elverum, høsten 2018.  Dette formidlingsopplegget samlet 720 skoleelever, de fleste fra mellomtrinnet, i løpet av en periode på fire dager.  Fotografiet er tatt under forberedelsene, oppfyringa, som måtte starte tidlig om morgenen, før elevene kom, om prosessen skulle kunne avsluttes med opptak av jern mot slutten av dagen. På bildet ser vi en blesterovn som var fylt med ved som var antent, slik at den etter hvert skulle forkulles og påføres røstet myrmalm, som ved dagsprogrammets slutt skulle bli til jern.  Jernblestringsmetoden som praktiseres i forbindelse med dette temadagsopplegget har sine forbilder i storelvdølen Ole Olsen Evenstads (1739-1806) lille «Afhandling om Jern-Malm, som findes i Myrer og Moradser i Norge, og Omgangsmaaden med at forvandle den til Jern og Staal», et manuskript som ble premiert av Det Kongelige Landhusholdnings-Selskab i 1782 og publisert av samme selskap i 1790.  Det Evenstad beskrev var en tradisjonell metode for småskalaproduksjon av jern, som lenge hadde vært praktisert i bygder med myrarealer der det var utfelt okerfarget jern og med overflod av trevirke, som kunne brukes som brensel i denne prosessen.  Dette skjedde 160-170 år etter at en eksportorientert storskalaproduksjon av jern fra bergmalm i digre masovner var introdusert i Norge.  Evenstad var en av flere patrioter som var opptatt av å fremme velstand, så vel for nasjonen som for bondebefolkningen.  I introduksjonen til publikasjonen skrev han blant annet: «Hvad Fordeel skulde ikke blot denne Metal [myrjernet] bringe Landet, naar Landmanden [bonden] forarbeidede selv den raae Materie til brugbart Jern for sig og sine Lige …?»  Blesterovnene ble gjerne plassert på en bakkekam, som murte og leirpussete, traktformete sjakter nede i bakken, med muligheter for å blåse inn luft fra digre belger i nedenforliggende bakkehellinger.  Skogmuseets oven er om lag 80 centimeter djup og har en diameter på om lag 50 centimeter i botnen og 120 centimeter i bakkeplanet.  Ifølge Evenstad skulle blesterveden hogges om våren og tørkes gjennom sommeren med tanke på blestring om høsten.  Han anslo at tre firedeler av veden skulle være om lag 80 centimeter lang og resten måtte være en drøy meter lang.  Begge vedtyper skulle kløves slik at skiene ble cirka 5 centimeter tjukke.  De lengste vedskiene skulle plasseres langs muren i ovnssjakta.  Deretter skulle det legges inn kortere ved.  Det var hele tida viktig å passe på at det var luftig, særlig i midten av vedmassen, slik at det ville brenne godt.  Veden ble antent med en fakkel som ble stukket ned i botnen av sjakta, mens det ennå var mulig.  «Saa behøves tvende Karle, som med Hurtighed kan bringe den øvrige Veed i og paa Blæsteren, førend Ilden tager Overhaand», skriver Evenstad.  Det er i denne fasen dette fotografiet er tatt.  Vedmengden var stor nok når stabelen raget cirka en meter over bakken.  Deretter skulle veden brenne til flammene forsvant og blesterovnen var fylt av rødglødende kol.  Først da kunne en høvelig mengde røstet malm drysses over ovnssjakta. (Foto/Photo)

Målgruppe: Grunnskolen

Dato: 5. – 8. september 2022

Varighet: kl. 10.00 – 13.30

Pris: kr 60,- per elev, skoleavtaler gjelder

Fire jenter studerer en del av «luppen» som ble hentet ut av Norsk Skogmuseums jernblestringsovn under elevarrangementet «Fra malm i myra til stål i smia» i 2009.  Blestringa foregår i en spesialovn, bygd med utgangspunkt i figurer og beskrivelser av jernblestringsanlegg i Ole Olsen Evenstands «Afhandling om Jern-Malm som findes i Myrer og Moradser i Norge, og om Omgangsmaaden med at forvandle den til Jern og Staal» fra 1782.  Det dreier seg om ei steinsatt grop på en bakkekam, med en kanal inn fra nedenforliggende helling, der blåsebelgene stikkes inn.  Kull brennes av ved i ovnssjakta umiddelbart før røstet myrmalm tilsettes porsjonsvis og temperaturen i ovnen økes ved å tilføre den glødende kullmassen i sjakta gradvis mer oksygen fra digre belger, seinere, når kullmassen begynner å bli oppbrent, gradvis mindre oksygen.  Etter fire-fem timer tas sluttproduktet, den nevnte «luppen», opp fra ovnen ved hjelp av en langskaftet jernspade.  Produktet man da henter ut inneholder gjerne en god del kolstubb og slagg som må hamres vekk før myrjernet kan forvandles til for eksempel kniv- eller ljåblad i smia.  Denne prosessen – fra henting av malm i myra til smiing – får elevene som deltar i dette undervisningsopplegget delta i.  Norsk Skogbruksmuseum – seinere Norsk Skogmuseum – fikk bygd sin første blesterovn i 1984-85.  Bruken demonstreres hvert år under De nordiske jakt- og fiskedager og under det nevnte undervisningsopplegget, som vanligvis tilbys mellomtrinnet i grunnskolen i september måned. (Foto/Photo)

Temadagen om jernframstilling

Tidlig om morgenen, tre timer før elevene kommer er mannskap fra Skogmuseet på plass og fyrer opp i Evenstadovnen. En ovnstype som var i bruk fra etter svartedauden. Store mengder ved får brenne ned fra et digert bål til trekull. Røsta malm drysses på kullet og det startes å blåse luft inn i ovnen. Mer enn 1200 grader trengs for at slagg og jern skilles. Når elevene kommer går vi igjennom hvor malmen kommer fra. Ved blesterovnen får de se på hvordan malmen røstes for å bli klar for selve blestringa. De får være med på å tråkke belgen for å få nok luft inn i ovnen. Det blir også en stasjon med smeden. Finalen på dagen er når vi stolt kan løfte opp jernklumpen "luppen" og vise fram dagens rødglødende resultat.  

Er dere en 5. klasse innenfor Hedmark fylke? Da kan dere søke om gratis transport og inngang.

For ytterligere informasjon kontakt oss på e-post: booking@skogmus.no, eller på telefon 62 40 90 40.