Vi ser på skogen som noe naturlig, men de fleste av våre skoger er preget av menneskelige inngrep. For 100 år siden ble «skogsaken» et sentralt tema i samfunnsdebatten på lik linje med klimasaken i dag. Målet var å gjøre Norge grønt og rikt, og i denne sammenhengen ble det satt inn både skolebarn og militære for å plante skog.
Fyller et hull i skoghistorien
Det var Skogfrøverket som i sin tid tok initiativ til boka. De ønsket å vite mer om den historiske bakgrunnen for skogfrøproduksjon og planteforedlingsarbeidet. Boka til Bækkelund går grundig inn i denne tematikken både regionalt og lokalt.
– Vi hadde i utgangspunktet tenkt å få ned historien vår, men her har Skogfrøverket blitt satt inn i en større skoghistorisk sammenheng, sier Øyvind Meland Edvardsen fra Skogfrøverket.
En kartlegging av forskningstatusen på det skoghistoriske arbeidsfeltet viste at det var hvite felt av kunnskap som måtte dekkes.
– Vi registrerte at mange av forfatterne var forstmenn som har skrevet om en virksomhet de selv var en del av og at det å etablere og pleie ny skog var av temaene som det har vært viet mindre oppmerksomhet, forteller Bækkelund.
Ser framover
Selv om boka tar for seg en periode på 300 år har den også et blikk framover.
– Samtiden preges av at det er flere måter å være grønn på. Følgelig er det ulike oppfatninger rundt hvordan skogen skal behandles, og hvordan økonomiske og miljømessige faktorer skal vektlegges. I det grønneskiftet vi står oppi er det åpenbart at skogressursene vil ha en viktig rolle, sier Bækkelund.