Anno Hedmark

Resultatet foreligger i publikasjonen Anno Hedmark som er utgitt på Museumsforlaget. Boka består av ni fagfellevurderte artikler skrevet av museets konservatorer og fagkonsulenter.  Forfatterne har tatt utgangspunkt i museets samlinger, med tema som drakthistorie, botanikk i seterlandskapet, taternes smykkekultur, binding av tæger, melkereklame og ernæringspolitikk, Klevfos Cellulose & Papirfabrikk i etterkrigstiden,kjønn, klassereise og utdanning, vareplomber og metallhåndverk i Hamarkaupangen.​​Boka Anno Hedmark kan bestilles på e-post post@annomuseum.no eller den kan kjøpes i butikken på Norsk Skogmuseum. Boka koster 350 kr.

​Takket være et kreativt skrivekurs, et eget forskningsråd og inspirertemedarbeidere, synes vi selv at vi har lyktes i dette: mer forsking ved museet!

Boka ble lansert på Kongsvinger, Hamar og Elverum torsdag 26. februar 2015.

Om artiklene i boka

I bokas åpningsartikkel, «Identitet og utdanning», diskuterer Ingun Aastebøl et utvalg kvinners oppfatning av egen utdanning eller mangel på sådan. Ida Kristine Teien gir i artikkelen «Tæger» et innsyn i hvordan en håndverksteknikk overføres i dag, og hvordan dette skiller seg fra tidligere overføringspraksiser. Hun følger spesialiserte utøvere i hele prosessen fra å grave fram lange røtter gjennom deltakende observasjon på kurs i tågbinding,til en diskusjon av håndverkssituasjonen i dag. I den neste artikkelen beskriver Caroline Serck-Hanssen tateres smykkebruk i dag, og hun presenterer Glomdalsmuseets samling av tatersmykker. Serck-Hansen undersøker hvordan dagens smykkebruk inngår i taternes identitetsbygging.

Museumssamlinger kan bestå av alt fra små smykker av gull til storeindustrihaller fylt av historiske maskiner og medfølgende arkivmateriale. Klevfos Cellulose & Papirfabrik er i dag museum, men det er en del avetterkrigsåras drift som er emne for Christer Nilssons artikkel. Mens etterkrigstidas modernisering er tema for Nilssons Klevfos-artikkel, trekkerLaila Grastvedt moderniseringsprosjektet lenger bakover i tid i sin artikkel «Melk til alle maaltider». Her blir 1900-tallets store kostholds- og helseprosjekter sett gjennom melkeprodusentenes reklamemateriell som finnes i stor utstrekning i Domkirkeoddens kokeboksamling.

Melkeforedling og -formidling foregår i Grastvedts artikkel i meieriene, men parallelt med meierienes stadige utvidelser i 1900-tallets Norge foregikk fortsatt en del av foredlingsarbeidet på garden og i utmarka – på setrene. Knut Ola B. Storbråten viser i sin artikkel hvordan dette naturkulturproduktets forutsetninger også har blitt et museologisk prosjekt; Odalstunets skjøtsel av en nedlagt setervang. Fra setervangen beveger vi oss til middelalderens Hamar.Tor Sæther undersøker i sin artikkel arkeologisk gjenstandsmateriale av metall,og han spør om hva materialet kan fortelle om håndverks- og verkstedproduksjon i Hamarkaupangen.

Metallgjenstander er kilde for ytterligere en artikkel fra middelalderkaupangen på Hamar, nemlig vareplomber av bly. Men Anne Kathrine Bakstad holder seg ikkebare i kaupangen eller på Hedmarken, for i hennes prosjekt fører gjenstandene oss ut til Europas ledende tekstilprodusenter. Med konservatorens nøyaktige håndtering av vareplombene kommer handelsforbindelser til syne som byvåpen og kvalitetsstempler, som middelalderens merkevarer.

Europa kom til Hamar gjennom middelalderens tekstilhandel, og bidro til å gjøre Hamar til stedet Hamar, med middelalderkaupangen vi finner spor av i dag. Men hvordan kom sted til å bli så nær knyttet til vår forståelse av norske bøndersdrakter, spør Bjørn Sverre Hol Haugen i sin artikkel. Gjennom å følge noen utlendinger som reiste gjennom flatbygdene og skogbygdene på Østlandet i 1700-tallets siste år, undersøker han hvordan forholdet mellom drakt og sted ble skapt.

Les mer om artikkelforfatterene her