Hopp til hovedinnhold

TRÅKK
i mangfoldig natur

Hvordan lever vi av naturen i Norge? Hva har jakt, fangst, fiske og sanking betydd for folk før og nå? Hvordan forvaltes naturen?

Tett på Norges dyreliv

Historier om dette får du i utstillingen «TRÅKK i mangfoldig natur». Gir det deg lyst til å ta en tur ut? Kunnskap om hvordan du kan ta vare på vilt, fisk, sopp og bær får du med deg på veien.

I utstillingen kommer du tett på Norges dyreliv, først og fremst arter vi kan jakte på. De fire store rovdyrartene – gaupe, jerv, ulv og brunbjørn – er også med. 

grønn portal i TRÅKK i 2. etasje av Anno Norsk Skogmuseum. Utstoppede fugler og kranier på  begge sider av portalen

Fakta for den jaktglade

Visste du at en elghund kan få elgen til å stå i ro? Hunden bjeffer slik at jegeren hører hvor elgen er og kan snike seg inn på skuddhold. En slik stålos varer i minutter og timer. I utstillingen kan du se elgokse og losende elghund i museets mest kjente montasjer fra 1972.

Utstoppet elg og elghund på et  podium. Elghunden loser mot elgen.

Fakta for den matglade

Visste du at vi trenger hjelp av melkesyrebakterier for å lage rakfisk? Når bakteriene får bryte ned karbohydrater i en matvare dannes melkesyre. Det skaper et surt miljø der skadelige bakterier og sopper trives dårlig. Maten blir mer holdbar og får en konsistens, lukt og smak. Dette har folk utnyttet, og så lenge før noen visste at bakterier fantes.

Tønner med røye og sik på innlandsfiskeværet Fiskevollen ved Sølensjøen klargjøres for transport til Øvre Rendalen.  Fotografiet er tatt i 1965.  Hovedfiskeriene i denne innsjøen var avgrenset til to sesonger – et sommerfiske som startet ved St. Hanstider og pågikk fram til midten av juli, og et høstfiske i gytetida for sølensjørøya, fra midten av september til midten av oktober.  Fisken som ble fanget i disse avgrensete sesongene skulle ivaretas slik at fiskerne og deres hushold hadde glede av den gjennom året for øvrig – både i eget konsum og som salgsvare.  Ettersom Sølensjøen ligger langt fra bygda og lenge manglet vegforbindelse, var fiskerne avhengige av å konservere fisken på stedet – det vil si ved buene sør i sjøen eller på Fiskevollen i nordvest.  De to dominerende konserveringsteknikkene som ble brukt var salting og raking.  Fram til 1930-åra ble størstedelen av fangstene saltet i tretønner, som på dette bildet.  Tønnene kunne ha ulike formater – åttinger, kvartiler, halvtønner og heltønner, ofte gjenbrukte sildetønner.  Fisken ble lagt lagvis, med raust med salt imellom.  Etter hvert fikk rakfisk status som festmat, og i løpet av 1930- og 40-åra oppdaget Sølensjø-fiskerne at slik fisk var vel så godt betalt som saltfisk.  Derfor begynte de på «rake» fisken i salt- og sukkerlake i stedet.  Også dette ble i begynnelsen gjort i tretønner, men fra 1960-åra tok plastemballasjen gradvis over.  Vi ser ikke utenpå tønnene om de inneholder saltet eller raket fisk, men i 1965 utgjorde rakfisk størstedelen av salgsvolumet. 

Mannen er Haagen Hangaard, som i etterkrigsåra ble kalt «Sølensjøkongen» fordi han i denne perioden var den mest aktive fiskeren blant lotteierne på Sølensjøen.  Fotografiet er tatt utenfor kjellen hans (ei redskapsbu), som lå på en bakkekam med utsikt ned mot sjøen og den vesle tangen hvor Grøtbua ligger (jfr. bygningen som skimtes bak hushjørnet i forgrunnen).

Lek, fordypning, vitenskap og trolldom

Gjennom lek og fordypning, vitenskap og trolldom, formidles kunnskap om jakt, fangst, fiske og sanking som næring, sport og glede. Alvoret er også med. Er det riktig å drive jakt og fiske? Hvorfor er biologisk mangfold viktig? Hvilke arter trenger et spesielt vern? Hvilke arter er uønsket? Hvordan er rovvilt blitt jaktet og fanget?


Utstoppet ørn som svever i utstillingen Tråkk på Anno Norsk skogmuseum
Museum24:Portal - 2024.04.15
Grunnstilsett-versjon: 1