Hopp til hovedinnhold

Tømmerfløting

"Vårens farligste eventyr" blir tømmerfløting ofte omtalt som. I vårt fotoarkiv har vi store mengder fløtningsbilder. Bildene dere finner på denne siden er bilder som vi publiserte i sosiale medier våren 2020.

  • Merkekart
    1/8
    Vårens farligste eventyr I: De ulike merkene ble påført tømmeret på velteplasser ved elvebredden eller på isen på sjøer. Merkingen foregikk ved at stokkene ble påslått kjøperens merke ved hjelp av ei merkeøks. Merket tjente som identifikasjon slik at de ulike kjøpernes tømmer kunne skilles ut. Bildet er hentet fra digitaltmuseum.org
  • Utislag av floret tømmer i elva Åsta, ei sideelv på Glommas vestside som munner ut sør for tettstedet Rena i Åmot kommune i Østerdalen. Fotografiet er tatt i den nedre delen av dette elveløpet, på et tidspunkt da elva gikk flomstor og bred, og dermed hadde gode forhold for tømmerfløting. På dette stedet var barket tømmer tillagt i ei såkalt strøvelte i elveskråningen på sørvestre side av elva. I praksis innebar dette at det ble lagt to-tre mellomleggsstokker – såkalte «strøstokker – på som underlag med lengderetning noenlunde vinkelrett på elvas strømretning. På dette underlaget la man ei tett flo av stokker med lengderetningen parallelt med strømretningen, deretter fulgte nye strøstokker og nye floer, lag på lag, inntil velta var passe høg. Poenget med slik tillegging var å gi tømmeret en viss tørk før fløtingssesongen startet, noe som reduserte faren for at stokkene sank og ble botntømmer før det nådde sorteringslensene nederst i vassdraget. Denne måten å legge opp tømmeret på innebar også at utislagsprosessen ble enkel. På dette fotografiet ser vi hvordan to karer med fløterhaker rullet stokkene utfor kanten på strøvelta, slik at de falt ned i en snøskavl ved elvebredden. Derfra ville de etter hvert bli tatt av strømmen og ført nedover vassdraget. Dette fotografiet skal være tatt i mai 1969. Fløting av tømmer. Skogbruk. Fløtere. Tømmerfløtere.
    2/8
    Vårens farligste eventyr II:Utislag fra ei strøvelte. Denne måten å legge opp tømmeret på tjente både til at tømmeret skulle få best mulig tørk før fløtinga og det var enkelt å få det ut i elva. Bildet er fra elva Åsta på Rena i mai 1969. Bildet er hentet fra digitaltmuseum.org
  • Tømmervase i Fossumbogen, ei bakevje ved Fossumfossen i nedre del av Glomma. Fotografiet er antakelig tatt tidlig på 1900-tallet. Fotografiet later til å være tatt fra et høyt punkt, antakelig fra Fossum bru, ned mot en grusbanke sentralt i elveløpet, der forholdsvis store mengder fløtingstømmeret hadde strandet og til dels (til venstre i bildet) filtret seg sammen. Dette skjedde ofte på dette stedet i den fasen da flommen var på retur. På det meste kunne det ligge 1 000 tylfter (12 000 stokker) i Fossumbogen. Da dette fotografiet ble tatt var ei gruppe fløtere i ferd med å løsne stokkene med fløterhaker og arbeide dem ut i strømmende vann ved siden av tømmervasen. Ovenfor var det et lite fossefall på et sted der elva passerte en bergrygg. På venstre side lå det en del tømmer på berget (Dalsskjærene), antakelig stokker som hadde blitt liggende etter at vannstanden i elva hadde sunket etter flom. På høyre side av elva, ovenfor fossen, kan det se ut til å ha vært et slags stengsel, som antakelig skulle forhindre at fløtingsvirket drev inn i ei vik der. Dette stengselet er ikke formet som noen vanlig lense. I bakgrunnen ser vi ei li med et gardstun og nedenforliggende engarealer. Dette er sansynligvis eiendommen Kjellås i Askim kommune. I randsonen mot elva og på bakkekammen mot horisonten vokste det skog.
    3/8
    Vårens farligste eventyr III:Tømmervase i Fossumbogen tidlig på 1900-tallet. Dette skjedde ofte på dette stedet i den fasen da flommen var på retur. På det meste kunne det ligge 1 000 tylfter (12 000 stokker) her. Bildet er hentet fra digitaltmuseum.org
  • Fra tømmerfløting i Trysil, antakelig omkring 1920. Fotografiet er tatt på et sted der en del tømmer hadde strandet i et parti med en del oppstikkende steiner. Her var fem fløtere i sving med å løsne stokkene ved hjelp av fløterhaker. Målet var å få dem tilbake i de frie vannmassene mer sentralt i elveløpet, der strømmen ville føre dem videre.
    4/8
    Vårens farligste eventyr IV:En viktig del av det å være tømmerfløter var å få løst tømmeret når det strandet. Rå muskelkraft og fløterhakene var eneste hjelpemiddel. Bildet er fra tømmerfløting i Trysil rundt 1920. Bildet er hentet fra digitaltmuseum.org
  • Lenselegging i Glomma like sør for Elverum prestegard, den såkalte Prestegardslensa, i begynnelsen av mai 1974. Da dette bildet ble tatt trakk fløterlaget lensa på plass fra to båter. I den nærmeste båten (til venstre) ser vi fløterbasen Johan Rasch. I båten til høyre sto Torbjørn Otterstad, Frantz Otterstad (framoverbøyd) og Olav Strand. Prestegardslensa var ei stryklense eller ledelense, som ble lagt noenlunde parallelt med strømretningen, slik at stokkene som kom flytende strøk langs lensa og ble ledet mot en del av elveleiet som var gunstig for videre fløting. Den øvre enden av Prestegardslensa hadde, som navnet antyder, landfeste ved elvebredden like ved gardstunet på Prestegarden. Den nedre enden av lensa ble festet i en steinblokk om lag midt i elveløpet et par hundrede meter nedenfor. Etter å ha passert denne steinen gikk tømmeret, ved normal vannføring, videre mot Prestfossen på nordsida av Prestøya. Det var et mål å unngå Klokkerfossen på østsida av øya, der det er både steinblokker og holmer i elvestrykene. Satte tømmeret seg fast der, måtte fløterne arbeide hardt for å løsne det. Ledelensene ble kjedet sammen med kjettingkoppel idet fløtingssesongen startet, som på dette fotografiet, og de ble tatt inn på land igjen og lagt til tørk med tanke på neste sesong når sluttrensken var gjort seinere på sommeren. Tømmerfløtere. Fløterlag.
    5/8
    Vårens farligste eventyr V:Her legges det lenser i Glomma. Da dette bildet ble tatt trakk fløterlaget lensa på plass fra to båter. I den nærmeste båten (til venstre) ser vi fløterbasen Johan Rasch. I båten til høyre sto Torbjørn Otterstad, Frantz Otterstad (framoverbøyd) og Olav Strand. Bildet er hentet fra digitaltmuseum.org
  • "Fløtere ved Stokke lænse - 1919"
    6/8
    Vårens farligste eventyr VI: Fornøyde karer som er klar for fløting i Stokkeelva i 1919. Bildet er hentet fra digitaltmuseum.org
  • Jentene i «stompen» ved Glennetangen lenser i Glomma i Skiptvet i Østfold. De to kvinnene, Lindis Glenne (til venstre) og Trine Evensen, arbeidet fra en av flåtegangene som omgav den 4-5 meter brede «renna» der tømmeret fløt langsomt ned mot mosemaskinene nederst i lenseanlegget, der tømmeret ble buntet («moset») for buksering videre nedover vassdraget. Lindis og Trine arbeidet med langskaftete fløterhaker. Oppgaven besto i å få stokkene til å flytet langsomt nedover i lenseanlegget mot mosemaskinene. Det var uvanlig at kvinner tok seg arbeid som «lensekrabbær». I bakgrunnen lå det en lekter med stålskrog og med ei kran i akterenden.
    7/8
    Vårens farligste eventyr VII:Jobben til en «lensekrabbær» var å få stokkene til å flytet langsomt nedover i lenseanlegget mot mosemaskinene. Her jobber Lindis Glenne (til venstre) og Trine Evensen, fra en flåtegang på Glennetangen lenser i Glomma i 1985. Bildet er hentet fra digitaltmuseum.org
  • Tømmerbommer på Glommas vannspeil ved Glennetangen lense i Skiptvet i Østfold. Her delte elva seg i et østre og et vestre løp, og lenge ble tømmeret sorter etter kjøpernes påslåtte merker på stokkenes yteved og buntet - «moset». Deretter ble det tømmeret som skulle til industrien i Sarpsborg buksert nedover det østre elveløpet, mens det som skulle til nedenforliggende bedrifter ble slept over Isnesfjorden til tømmertunnelen mot Eidet i Tune. Dette fotografiet er tatt i 1985, den siste sesongen det ble fløtet tømmer i Glomma, og da var Borregaard-fabrikken i Sarpsborg aleine om å transportere råstoffet sitt på vassdraget. Med bare en kjøper kunne arbeidet på lenseanlegget forenkles betraktelig. Her er ikke tømmeret moset, bare samlet i såkalte «bommer» som var forankret i pæler [lokalt kalt «nissær»] i elveløpet i påvente av at de skulle bli hentet og buksert ned til Oppsund, like ovenfor Sarpsfossen, der Borregaard hadde sitt tømmerlager. Bommene var ringer av sammenkjedete stokker som omsluttet massevis av løstømmer, både når tømmeret lå fortøyd, som her, og når det var under slep. Formene på tømmerbommene på dette fotografiet er preget av de posisjonene bommene hadde i forhold til fortøyingspunktene og strømretningen i vannskorpa.
    8/8
    Vårens farligste eventyr VIII:Vakkert! Her ser dere tømmerbommer på Glommas vannspeil ved Glennetangen lense. Her delte elva seg i et østre og et vestre løp, og lenge ble tømmeret sorter etter kjøpernes påslåtte merker på stokkenes yteved og buntet - «moset». Bildet er hentet fra digitaltmuseum.org
Museum24:Portal - 2025.04.24
Grunnstilsett-versjon: 2