Historien om Norsk skogmuseum

Museumsetableringen
Norsk Skogbruksmuseum ble etablert som en stiftelse i 1954. Formålet var å danne et nasjonalt museum som skulle favne tematikken skogbruk, jakt og fiske. I tida etter andre verdenskrig var det store forventninger til skogbruket, så dette var et initiativ som var i takt med tiden. Museet ble etablert etter et ønske om å styrke historieformidlingen ved Glomdalsmuseet innenfor skogbruk og skogsarbeid. Det ble arrangert en skogbruksutstilling på Glomdalsmuseet i 1953, og kapitalen og gjenstandsinnsamlingen fra dette prosjektet ble starten på Norsk Skogmuseum. 

Det nye friluftsmuseet
Museet trengte arealer til utstillinger og kontorer. I 1955 ble den broløse Prestøya gitt i gave fra Elverum kommune til museet. Oppbygningen av Prestøya som et friluftsmuseum ble vektlagt fra første stund, og i 1959 ble den nye bruforbindelsen fra Glomdalsmuseet til Prestøya innviet. Den 50 dekar skogkledte øya midt ute i Glomma, med Klokkerfossen og Prestfossen på hver sin kant, skapte landskapsomgivelser hvor museets nye samling av skogskoier, fiskebuer og kopier av antikvariske fiskeinnretninger naturlig inngikk.

Museets fagpersonale i oppbyggingsfasen
Arne Skjølsvold, som hadde magistergrad i arkeologi, ble ansatt som museets første konservator. Etter få år forlot han stillingen, og Anne Stine Ingstad, som også hadde bakgrunn som arkeolog, ble tilsatt. Den neste konservatoren i rekken var herredskogmesteren i Elverum, forstkandidat Tore Fossum, som ble ansatt i 1961. Tore Fossum ble senere museets direktør. 

Nytt museumsbygg
I 1964 kjøpte museet klokkergården Fossum som ble til utstillingslokaler og kontor. Endelig fikk museet sine egne fasiliteter etter mange år med kontor på Glomdalsmuseet. Ambisjonen var et tidsriktig og funksjonelt museumsbygg for utstillinger, magasin og servicefunksjoner. Bygningen ble en realitet, og i 1971 foretok kong Olav V. innvielsen av den nye bygningen. Den har blitt utvidet to ganger etter den tid, både i 1979 og 1993. I dag har museet 4500 kvadratmeter med utstillinger, bibliotek, ferskvannsakvarium og flere klimaregulerte arkiver og magasiner. Godt over halvparten av utstillingene er fornyet på 2000-tallet. 

Naturskolen
Skoleverkets mønsterplan fra 1974 fikk stor betydning for museet. Både Skogbruksutstillingen fra 1971 og utstillingene for innlandsfiske, jakt og fangst ble populære reisemål for skolens utflukter. Museet har siden 1970-tallet arbeidet systematisk med å knytte utstillingene og andre formidlingsopplegg rundt museets tematikk til skolens læreplaner. Dagens skoleopplegg er i stor grad tuftet på at elevene får praktiske oppgaver i tillegg til muntlig presentasjon. Barnehager, skoler og høyskoler benytter seg av museets undervisningstilbud.

Konsolidering
Sørlistøa ved Osensjøen i Åmot kommune ble bygd som senter for fløtinga på Osensjøen på slutten av 1930-tallet. Etter at fløtinga ble avviklet midt på 1980-tallet, ble anlegget overdratt til Norsk Skogbruksmuseum. Klevfos Industrimuseum ble etablert i 1986 etter at Klevfos Cellulose- og Papirfabrik i Løten kommune ble nedlagt i 1976. Siden da har museet inngått i en stiftelse, som består av Norsk Skogmuseum, Klevfos Industrimuseum og Sørlistøa fløtermuseum. Den nye stiftelsen som ble etablert i 2003 fikk navnet Norsk Skogmuseum. I dag kaller mange museet for Skogmuseet, uten at dette er det offisielle navnet. 

I 2009 ble Hedmark fylkesmuseum opprettet som en konsolidering av flere store og små museer i Hedmark. I 2014 tok aksjeselskapet navnet Anno museum. Norsk Skogmuseum driftes i dag av Anno museum, mens bygninger og eiendeler eies av Stiftelsen Norsk Skogmuseum.

De nordiske jakt- og fiskedager
De nordiske jakt- og fiskedager har blitt en publikumsuksess med et rikholdig program innenfor jakt, fiske, friluftsliv og skogbruk. Arrangementet Jakten- og Fiskets dag ble avholdt for første gang i 1963 som et bidrag til en reiselivsutstilling på Glomdalsmuseet. Siden 1971 har jakthundutstillingen hatt en tradisjon som programpost under arrangementet, og den har i dag navnet «Elverumsutstillingen». I dag har museet et godt samarbeid med et stort antall organisasjoner, institusjoner og forvaltningsorganer. Arrangementet er fortsatt populært med nærmere 32 000 besøkende hvert år.

Litteratur:
Halberg, Paul Tage 2004. Stier i skog. Norsk Skogmuseum 1954 –2004. Norsk Skogmuseum.
Matheson, Wilhelm 1979. Norsk Skogbruksmuseum 25 år. 1954–1979. Norsk Skogbruksmuseum.