Ukas bilder 2018

Ukas bilde viser sikstanging i Hølsauget i Gudbrandsdalslågen i 1901. Fisket foregikk med hov i den nedre delen av vassdraget, og det var helst fattigfolk som fisket etter sik på denne måten. I motsetning til lågåsildfisket hadde sikstanging lavere status og ga mindre fangster. Fisket skjedde normalt om natta, og i boka "Mjøsens fisker og fiskerier" skriver fiskeribiolog Hartvig Huitfeldt-Kaas at fiske skal begynne: «Naar mørket om aftenen har naadde det stadium at det vanskelig kan bli mørkere."

  • Sikstanging i Hølsauget i Gudbrandsdalslågen
    1/1
    Sikstanging i Hølsauget i Gudbrandsdalslågen Hartvig Huitfeldt-Kaas

Hver uke presenterer vi et nytt bilde fra våre samlinger ved Norsk skogmuseum. Bildet publiseres både på Facebook, Instagram og på nettsiden. Noen ganger mangler vi informasjon om våre historiske bilder, og vi setter derfor stor pris på tilbakemeldinger om bildene vi publiserer.

Tidligere ukas bilder 2018

  • Januarstemning i Trysilfjellet.
    1/37
    Uke 1: Bildet er tatt en ettermiddag i januar nord i Trysilfjellet. Visste du at grana er formet slik at tyngden av snø ikke knekker greinene? Bård Løken /Norsk skogmuseum
  • Skogens slitere. Bildet viser to tømmerhuggere i Nordmarka som er i arbeid med bogesaga.
    2/37
    Uke 2: Skogens slitere. Ukas bilde er tatt av Anders Beer Wilse i 1902, og det viser to tømmerhuggere i Nordmarka som er i arbeid med bogesaga. Anders Beer Wilse/DSS/Norsk skogmuseum.
  • Griplaster på sagbrukstomta til Moelven Våler AS.
    3/37
    Uke 4: Visste du at kloa på griplasteren kan løfte 10-12 tonn med tømmer? Ukens bilde er tatt på sagbrukstomta til Norges største sagbruk, Moelven Våler AS, Braskereidfoss. Bård Løken /Norsk skogmuseum
  • Uke 3: En velfortjent hvil i koia!
Ukas bilde viser et fotografi som er tatt i forbindelse med Johan Sønnik Andersens undersøkelse av skogshytter og skogarbeidernes levevilkår. Bildet er tatt i 1931.
    4/37
    Uke 3: En velfortjent hvil i koia! Ukas bilde viser et fotografi som er tatt i forbindelse med Johan Sønnik Andersens undersøkelse av skogshytter og skogarbeidernes levevilkår. Bildet er tatt i 1931. Johan Sønnik Andersen /Norsk skogmuseum
  • Bilde viser to kvinnelige langrennsløpere fra tidlig 1900-tallet i Nordmarka.
    5/37
    Uke 6: Langrenn for kvinner ble arrangert som OL-øvelse første gang i Oslo i 1952, noe Norge som eneste nasjon stemte imot skulle skje. 66 år senere er de kvinnelige norske langrennsløperne blant de største medaljefavorittene under OL i Pyeongchang. Ukas bilde viser to kvinnelige langrennsløpere fra tidlig 1900-tallet i Nordmarka. Robert Collett/Norsk skogmuseum
  • Pilking på Bunnefjorden, Kristiania.
    6/37
    Uke 5: Bildet viser isfiskere på Bunnefjorden i Kristiania på slutten av 1800-tallet. Pilking kan være en kald opplevelse. Fiskerne på bildet har derfor utstyrt seg med vindskjerm og vedovn. Robert Collett/ Norsk skogmuseum
  • elgskulpturer laget av kunstneren Skule Waksvik
    7/37
    Uke 7: I det du svinger inn på området til Norsk skogmuseum blir du møtt av digre elgskulpturer laget av kunstneren Skule Waksvik. Elgfamilien i bronse har stått der som Skogmuseets varemerke mot Solørvegen siden 1982. Waksvik gikk bort i forrige uke, og ukas bilde viser billedhuggeren i det elgene blir montert utenfor museet. OT Ljøstad/Norsk skogmuseum.
  • Bilde viser tømmerkjøreren Johan Rasch (1916-2009).
    8/37
    Uke 8: Ukas bilde viser tømmerkjøreren Johan Rasch (1916-2009) som bruker tømmersaks for å legge opp tømmer i ei lunne i Svartholtet i Elverum. Tømmersaks med lekker som kom på begynnelsen av 1900-tallet gjorde at grepet om stokken ble strammet hardere jo kraftigere Johan dro i handtaksbøyla. Tore Fossum/Norsk skogmuseum
  • Bilde viser vedproduksjon i Nordmarka vinteren 1919.
    9/37
    Uke 9: Ved varmer mange ganger, som når du hogger, kløyver, stabler og fyrer. Ukas bilde viser vedproduksjon i Nordmarka vinteren 1919. Kapping og kløyving ble gjort med det samme trærne var felt, for frosset trevirke er lettere å kløyve enn temperert virke. Så ble veden stablet for tørking. Den gamle betegnelsen på en favn ved, er en vedstabel med 60 cm ved som er 4 meter lang og 1 meter høy. Narve Skarpmoen/ Norsk Skogmuseum
  • Åsmund Kolbu som fanger lake med fiskesaks på Isteren i Engerdal i 1977.
    10/37
    Uke 10: Ukas bilde viser Åsmund Kolbu som fanger lake med fiskesaks på Isteren i Engerdal i 1977. Fiskeutstyret besto av to metallkroker som var hengslet sammen med ei nagle og utstyrt med ei spiralfjær. Agnfisken ble så festet på den ene kroken og fiskeren spente fjæra og gildret sakseleddene. Når fisken forsynte seg av agnet, klappet krokene sammen slik at den ble sittende fast. Foto: Åsmund Eknæs/ Norsk skogmuseum Åsmund Eknæs/ Norsk skogmuseum
  • Dette bildet fra 1969 viser en tømmerkjører med hest og rustning i ferd med å lesse av tømmer.
    11/37
    Uke 11: Dette bildet fra 1969 viser en tømmerkjører med hest og rustning i ferd med å lesse av tømmer. Stokkene legges i floer på isen, slik at hver stokk er tilgjengelig for tømmermålerne som skal måle, klassifisere og merke stokkene. Foto: Kjell Søgård/Norsk skogmuseum. Kjell Søgård/Norsk skogmuseum.
  • Bilde fra 1964 viser 80-årige Karoline Nergaard som går på skøyter på Osensjøen i Trysil.
    12/37
    Uke 13: Ha en god og aktiv påske! Ukas bilde ble tatt i 1964, og viser 80-årige Karoline Nergaard som går på skøyter på Osensjøen i Trysil. Foto: Kjell Søgård/Norsk skogmuseum. Kjell Søgård/Norsk skogmuseum
  • Bilde er av tropisk skogbruk ved Davao på øya Mindanao på Filipinene i 1968
    13/37
    Uke 12: 21. mars er verdens skogdag! Skogen er et sentralt økosystem for opptak og avgivelse av karbon. Ukas bilde er av tropisk skogbruk ved Davao på øya Mindanao på Filipinene i 1968. Skogen var en av Filippinenes viktigste naturressurs, og omfattet treslag som mahogni og sedertre. Sterk nedhogging har ført til at mindre enn 10 % av den opprinnelige skogen står igjen. Foto: Ivar Samset/Norsk skogmuseum. Ivar Samset/Norsk skogmuseum.
  • Bilde viser Vidar Sandbeck mens han skjærer en elg
    14/37
    Uke 14: I 2018 er det 100 år siden Vidar Sandbeck ble født. Han er nok mest kjent som lyriker og visesanger, men Sandbeck var også treskjærer. Ukas bilde viser Sandbeck mens han skjærer en elg: – «Treskjæringen har vøri meg tel glede gjennom 36 år. Både utad og innen fire vegger. Særlig er det elgen je har studert, og fortsatt brukes hobbyen som terapi etter lange skriveøkter». Foto: Kjell Søgård/Norsk skogmuseum. Kjell Søgård/Norsk skogmuseum
  • Gåsunger er blomsten til selja.
    15/37
    Uke 15: Nå kommer våren! Blomstene til selja kan ha mange navn. Det kanskje mest brukte «gåsunger» er betegnelsen på hannblomstene til treet. Andre navn som er brukt på disse lodne spirene som dukker opp om våren er «andunger», «kattunger», «pusar» og «seljesauer». Dere har kanskje hørt andre varianter? Foto: Bård Løken/Norsk skogmuseum. Bård Løken/Norsk skogmuseum
  • Pilplante produksjon ved Sandved planteskole ved Sandnes.
    16/37
    Uke 16: Ukas bilde viser produksjon av pilplanter ved Statens planteskole Sandved ved Sandnes. På bilde ser vi båndpilplanter som ble mye brukt til tønnebånd og rødpilpanter som ble brukt til fletting av møbler og korger. Pil var et nyttig treslag som det var små forekomster av i Norge, så derfor ble det rundt 1860 satt i gang produksjon. Foto: Agnar Barth/Norsk skogmuseum. Agnar Barth/Norsk skogmuseum.
  • Vedlager på Sinsen utenfor Kristiania.
    17/37
    Uke 17: En vinter med mye vedfyring er over, men det er kanskje på tide å skaffe ny ved? I boka «Hel ved» av Lars Mytting mener hans eldre nabo Ottar at veden skal kjøpes i enten april eller mai. Ukas bilde er fra et kommunalt vedlager på Sinsen utenfor Kristiania. Fotografiet er tatt på ei slette, der det var stablet store mengder favnved. Foto: Narve Skarpmoen/Norsk skogmuseum. Narve Skarpmoen/Norsk skogmuseum.
  • Sørenerfisket i Svartelva
    18/37
    Uke 19: Ukas bilde viser «sørenerfikset» i Svartelva tidlig på 1900-tallet. «Sørener» var det lokale navnet på fisket etter gytende mort. Siden dette fisket normalt kun varer i to dager må du være raskt ute med fiskestanga: «Naar heggeblomsten begynder at springe ut haar sørennen op i Svarteven, det er et gammelt merke som aldrig slaar feil. Er heggen fuldt utsprungen er hele fisket allerede (forbi Norsk Jæger- og Fiskerforenings Tidsskrift, 1901).» Foto: Hartvig Huitfeldt-Kaas/Norsk skogmuseum.
  • Tømmerfløtere Rudsfossen i Askim.
    19/37
    Uke 18: Gratulerer med dagen! Vi markerer 1. mai med et bilde som minner oss om hvilke utfordringer tømmerfløterne sto ovenfor i arbeidshverdagen. Bildet er tatt ved Rudsfossen i Askim tidlig på 1900-tallet. Foto: Gustav Larsen Sollem/ Norsk skogmusem Gustav Larsen Sollem/ Norsk skogmusem
  • Bildet viser to tømmerfløtere i 1969 ved et av Flisfallene i elva Flisa, Hedmark
    20/37
    Uke 20: Tømmerfløting var et hardt og krevende yrke, men det var av og til tid til en pust i bakken. Ukas bilde er tatt i 1969 ved et av Flisfallene i elva Flisa, Hedmark. Kjell Søgård/Norsk skogmuseum
  • Tømmerslep på Randsfjorden
    21/37
    Uke 21: Ukas bilde viser et tømmerslep på Randsfjorden i Oppland i 1939. Det er muligens den ombygde passasjerbåten «Oscar II» som sleper på ringbommer med løstømmer og mer rektangulære flåter av tømmerbunter. Vilhelm Broch Skappel/Norsk skogmuseum.
  • Damer som vanner ved skogplanteskolen på Rore.
    22/37
    Uke 22: Vanning må til i sommervarmen! Ukas bilde viser vanning ved skogplanteskolen på Rore ved Grimstad i Aust-Agder, antakelig i 1930-årene. Denne skogplanteskolen leverte mest gran og furu, men også eik og enkelte år bøk tilskogbruket på Sørlandet. Håkon Sætrang/Norsk skogmuseum.
  • Bilde fra 1904 viser skolebarn i sving med plantehakker.
    23/37
    Uke 23: Etter at skogen har blitt hogget ned må det plantes for at ny skog skal komme. Planting gjennomføres vanligvis et til to år etter hogst. Ukas bilde fra 1904 viser skolebarn i sving med plantehakker. Anders Beer Wilse/Norsk skogmuseum.
  • Sodahuset på Klevfos
    24/37
    Uke 24: I år er det 130 år siden Klevfos Cellulose & Papirfabrikk ble grunnlagt. Ukas bilde viser innsiden av Sodahuset og det var herfra den karakteristiske Klevfoslukta kom. Lukta oppsto i gjenvinningsprosessen som foregikk i huset. Foto: Bård Løken/Norsk skogmuseum. Bård Løken/Norsk skogmuseum
  • Laksetrapp i Rjukanfossen elva Sira i Vest-Agder.
    25/37
    Uke 25: Ukas bilde er fra 1905 og viser ei laksetrapp i Rjukanfossen elva Sira i Vest-Agder. Da den var ferdig i 1884 var den verdens høyeste, og ble regnet for et teknisk mesterverk. Hartvig Huitfeldt Kaas var ferskvannsbiologi og opptatt av å dokumentere følgene av vassdragsregulering og kraftutbygging. Hartvig Huitfeldt Kaas/Norsk skogmuseum.
  • Barn som fisker i Mjøsa på tidlig 1900-tallet.
    26/37
    Uke 26: Tiden er inne for å nyte lange sommerdager ved Mjøsa. Ukas bilde fra begynnelsen av 1900-tallet viser barn som fisker med hjemmelaget utstyr der elva Mesna har sitt utløp. Skitt fiske! Robert Collett/Norsk skogmuseum
  • Utsiktstårnet ved brannvaktstasjonen på Flotsberget.
    27/37
    Uke 27: Varmt og tørt vær kombinert med vind har resultert i at det nå er ekstrem skogbrannfare på Østlandet. Ukas bilde er tatt på Flotsberget i Elverum i 1968, hvor skogbrannvakt Nils Granli (1903-1975) hadde god oversikt over skoglandskapet i området. Den første skogbrannvaktstasjonen på Flotsberget ble etablert av lokale skogeiere i 1904, og var operativt fram til 1973. Hytta og tårnet står der fortsatt, og stedet er et flott turmål. Kjell Søgård/Norsk skogmuseum
  • Bleikmyrklegg ved Sautso
    28/37
    Uke 28: Alta canyon er Nord-Europas største canyon, og det spesielle landskap med sitt plante- og dyreliv var et sentralt tema under den omstridte utbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget for drøyt 30 år siden. Ukas bilde fra 2017 viser Bleikmyrklegg ved Sautso, et par kilometer nedstrøms Altademningen. Bård Løken/Norsk skogmuseum
  • Bilferie med telt på 1930-tallet.
    29/37
    Uke 29: Ukas bilde viser familien Midttun på bilferie med telt i 1930-årene. Selv om bilen har endret seg mye i løpet av disse årene så er telttur fortsatt en fin måte å oppleve friluftsliv i ferien. På bildet sitter Anne Midttun sammen med en av sønnene sine. Jørund Midttun/Norsk skogmuseum.
  • Knivsamler på  DNJF.
    30/37
    Uke 30: Vi begynner virkelig å glede oss til De nordiske jakt- og fiskedagene! Ukas bilde fra 2016 viser en knivsamler med hele ni kniver og revehale i beltet. Jakt- og fiskedagene er blitt et viktig samlingsted for knivmakere og samlere. Vi håper å se mange av dere også under årets arrangement! Bård Løken/Norsk skogmuseum.
  • Tømmerrenne ved Hove i Notodden kommune i Telemark
    31/37
    Uke 31: Du har kanskje kjørt tømmerrenna i en fornøyelsespark i sommer? Ukas bilde fra 1921 viser ei virkelig tømmerrenne ved Hove i Notodden kommune i Telemark. Dette var ei såkalt bordrenne, altså ei noenlunde tett, vannførende renne. Slike renner ble bygd for å føre tømmeret raskt og effektivt forbi fysiske hindringer i vassdraget. Jørund Midttun/Norsk skogmuseum
  • Fluebinder Erling Sand (1917-2002).
    32/37
    Uke 32: Erling Sand (1917-2002) fra Engerdal er en legende innen fluebinding. Han hadde rundt 20.000 mønstre i kartoteket, og fortsatt er mange av mønstrene hans blant fluefiskeres favorittfluer. Ukas bilde fra 1967 viser Sand i sitt verksted mens han binder ei flue. Kjell Søgård/ Anno Norsk skogmuseum
  • Nytent tjæremil
    33/37
    Uke 33: Ukas bilde viser ei nytent tjæremile i Surnadal. Tjære ble brukt som impregneringsmiddel på blant annet båter, hus, tau og fiskegarn. På bildet ser vi Anders Sveen og Peder Seltun som holder på å banke på torvflakkene som dekker tjæremila. Fotografiet er tatt i forbindelse med innspillinga av en kulturhistorisk dokumentasjonsfilm om tjærebrenning på Nordmøre sommeren 1966. Tore Fossum / Anno Norsk skogmuseum.
  • Felling av furutre med den norske motorsagmodellen «Jobu senior».
    34/37
    Uke 34: Ukas bilde viser denne robuset «Jobu senior» som var en enmannsmotorsaga. Med full tank veide den 17.3 kilo. Med den rivende utviklinga som foregikk i motorsagbransjen omkring 1950 var den imidlertid i tyngste laget. Junior-modellen til Jobu som kom i 1951-52 veide bare 10,5 kilo og ble en stor salgssuksess. NISK / Anno Norsk skogmuseum.
  • Tyttebærsanking i Romedal.
    35/37
    Uke 35: Det er kanskje på tide å komme seg ut i skogen for å sikre seg årets tyttebær? Ukas bilde fra 1943 viser rensing av tyttebær i koie i Romedal allmenning. Tyttebæra ble tømt i ei renne slik at blader, stilker og annet faller ned på gulvet. Skogsbæra var særlig viktig under krigsåra siden det var knapphet på matvarer. Foto: Knud Maartmann / Anno Norsk skogmuseum. Knud Maartmann / Anno Norsk skogmuseum.
  • Käpälä-fisket etter laks med kastenot i Skoltefossen i Neiden i 1975.
    36/37
    Uke 36: Også i sommer ble det tradisjonsbaserte Käpälä-fisket gjennomført. Fisket foregår med kastenot etter laks ved Skoltefossen i Neiden, og denne deltok fire kastelag i fisket. Ukas bilde er tatt i forbindelse med et dokumentasjonsprosjekt som ble gjennomført av Norsk Skogbruksmuseum i 1975. Åsmund Eknæs/ Norsk skogmuseum
  • Røsting av jernmalm
    37/37
    Uke 37: Forrige uke var det rundt 700 skoleelever innom på museet for å delta på årets temadager om jernblestring. Ukas bilde viser formidler Bjørn Holmen Skoglund som røster malmen i en stor jernpanne for å få en renere malm. Etter røstinga transporteres malmen til blesterovnen der den drysses på kullet og det blåses luft inn i ovnen. Det må til over 1200 grader for at slag og jern skal skilles. Bård Løken / Anno Norsk skogmuseum