Ukas bilde fra våre samlinger

Sykler du til jobben?

Våren gir mulighet til å oppleve naturen fra sykkelen. Fotografen Kjell Søgård tok dette bildet i 1966.

  • Perleugle på sykkelstyret.
    1/1
    Perleugle på sykkelstyret. Kjell Søgård

Slide-show: Ukas bilde

Bla i ukas bilde. Ukas bilde blir et nytt tilbud til vårt publikum i 2017. Hver uke finner vi et nytt bilde fra våre samlinger. En del av motivene vil være tilknyttet markeringen av skogforskningens 100-årsjubileum i Norge.

  • Måling av arbeidskapasiteten til skogsarbeidere
    1/15
    Uke 1: På 1960-tallet var det ønske om å måle skogsarbeiderens arbeidskapasitet. Både hjertefrekvens og oksygenopptak ble registrert. Undersøkelsene ble utført av skogforsøksvesenets egne forskere. Ukas bilde er hentet fra Det Norske Skogforsøksvesen, og det viser skogsarbeideren Gustav Tallakstad (1911-1982) fra Lardal i Vestfold mens han arbeidet i Treschow-Fritzøes skog på Akerholt i Lardal. (SJF-F.009986) Ragnar Strømnes/Norsk Skogmuseum
  • Fra Moelven Våler, Våler Skurlag. Solør, Hedmark. 2016.
    2/15
    Uke 2: Ukas bilde viser en shoveldoser som blander bark og flis som skal brennes i fyringsanlegget. Sagbruket bruker avfallsprodukter fra trelastproduksjonen som energikilde til oppvarming av materialtørkene. Ukas bilde er tatt på Moelven Våler AS (Våler Skurlag), Braskereidfoss i Våler. Bård Løken/ Norsk Skogmuseum.
  • Pigghalsbånd SJF.00918
    3/15
    Uke 3: Denne uka presenterer vi et gjenstandsbilde fra museets samlinger. Dette pigghalsbåndet av jern har vært brukt til å verne hunden mot rovdyrangrep. Gjenstanden er gitt av Per Nergård fra Åmot i 1911. Bård Løken/Norsk Skogmuseum.
  • Isfiske med mortteine i Mjøsa.
    4/15
    Uke 4: Varsel om mildvær gjør at spørsmålet om Mjøsisen legger seg dukker opp. Ved flere anledninger har slutten av januar vært tidspunktet da isen har lagt seg på Mjøsa. Ukas bilde viser isfiske utenfor Hamar by tidlig på 1900-tallet. Bildet er tatt av zoologen og biologen Hartvig Huitfeldt-Kaas (1867-1941). Rusa ble brukt til fangst av agnfisk. Huitfeldt-Kaas forteller at morten ble brukt som agnfisk for å fange ørret, lake og gjedde. Morten ble gjerne lokket inn i rusa med byggryn. Huitfeldt-Kaas, Hartvig
  • Skogsarbeidere i arbeid i skogen (Trysil).
    5/15
    Uke 5: I vår tid går skogsmaskinene året rundt, men i tidligere tider var gjerne etterjulsvinteren en aktiv periode i skogsarbeidet. Denne uka har vi funnet fram et bilde tatt av vår tidligere museumsdirektør Tore Fossum. Bildet er tatt vinteren 1970 i Trysil i Hedmark. Paul og Alf Vestvang fra Trysil er avbildet. Paul holder ei motorsag, Jobu L6, mens Alf holder ei øks, en skant og skyveklave. Begge har en bekledning som hører tida til. På beina har de truger, støvler og vadmelsbukse, og på hodet har de toppluer. Tore Fossum /Norsk Skogmuseum.
  • Andorski med skinnfell.
    6/15
    Uke 6: Har du nettopp kjøpt deg felleski? Ukas bilde viser forløperen til felleski: En kort høyreski, kalt andor, som har blitt brukt sammen med en lengre venstreski. Skia er gitt av Trygve Åsheim fra Trysil. En halv meter av skisåla er belagt med skinn som er festet med små jernspiker. Skinnstykket, som gjerne var fra elg- eller reinsdyrsleggen, gjorde at du fikk godt feste i frasparket. Bård Løken /Norsk Skogmuseum.
  • Skogsarbeider Jørgen Larsen med hesten. Bildet er tatt i Svartholtet, Elverum.
    7/15
    Uke 7: I dag er den store kjærlighetsdagen. I den anledning hyller vi det gode forholdet mellom arbeidshesten og skogsarbeideren. Tømmerkjøreren er Jørgen Larsen fra Hernes. Bildet er tatt vinteren 1971 av tidligere museumsdirektør Tore Fossum i Stavåsen, Elverum. Tore Fossum/Norsk Skogmuseum
  • Gjermund og Jo Eggen på ski i Engerdal 1966.
    8/15
    Uke 8: Vi glemmer ikke gamle skihelter! Jo og Gjermund Eggen fra Engerdal ble begge tatt ut til VM på ski i Holmenkollen i 1966. Mesterskapet startet ganske skuffende for dem begge, men Gjermund kom sterkt tilbake og vant gull på både 15 km, 50 km og i stafetten. Fotografen Kjell Søgård besøkte tvillingbrødrene i hjembygda før mesterskapet. Ukas bilde viser Jo og Gjermund i en arrangert treningssituasjon. Kjell Søgård/ Norsk skogmuseum /
  • Skogskokke, 1927.
    9/15
    Uke 9: Skogskokke var den eneste stillingen som var vanlig for kvinner i norsk skogbruk fram til i 1970-årene. Johan Sønnik Andersen foretok undersøkelser av skogsarbeidernes levevilkår på 1920-tallet, og han var en drivkraft i utviklingen av skogstuer med felleshushold i Norge generelt. Til tross for dette fikk skogskokkene og felleshusholdet aldri noen stor utbredelse utover Nord-Trøndelag. Bildet av skogskokka er tatt av Andersen, og er antagelig fra Namdalen i Nord-Trøndelag, 1927. Johan Sønnik Andersen/ Norsk skogmuseum
  • Skinnhandel på Grundsetmart'n i 1969.
    10/15
    Uke 10: I dag kan en minnes tida på Grundsetmart’n da jegerne kom med sine skinnhanker over skulderen, med forventning om handel og penger. Ukas bilde er fra Grundsetmart’n i 1969, og er tatt av fotografen Kjell Søgård. Tidligere var det slik på mart’n at skinnoppkjøpere og grossister hadde sine faste mottaksplasser for oppkjøp av skinn. Oppkjøper Gustav Rogstad (i midten) var en sentral skikkelse i skinnhandelen, og hadde fast tilhold ved Østmoehjørnet. Både i dag og i morgen kan du besøke Norsk Skogmuseum på Gammelmart’n, hvor du kan få innblikk i flåing av vinterens fangst. Kjell Søgård/ Norsk Skogmuseum
  • Bilde tatt på Birkebeinerrennet i 1959.
    11/15
    Uke 11: Birkebeinere. Denne helga arrangeres Birkebeinerrennet for 79. gang. Ukas bilde er tatt av Kjell Søgård i 1959, et år ca. 600 deltagere gjennomførte årets mest slitsomme skitur fra Lillehammer til Rena. Å ha et velfungerende støtteapparat var garantert like viktig den gang som nå. Rennet ble vunnet av Einar Skåren fra Etnedal i Valdres, som noe overraskende slo favoritten Oddmund Jensen fra Alvdal i sluttspurten. Vinnertida ble 4 timer 1 minutt og 33 sekunder. Kjell Søgård/ Norsk Skogmuseum
  • Grindalsfluefiske.  Da isen var i ferd med å sprekke opp var det på tide å finne frem bøtte, øse og dørslag for å fange larvene av grindalsflua.
    12/15
    Uke 12: Grindalsfluefiske. Tidligere hadde isfiske stor betydning for å øke matforrådet i husholdningen. Da isen var i ferd med å sprekke opp var det på tide å finne frem bøtte, øse og dørslag for å fange larvene av grindalsflua. Grindalsflua har fått navnet sitt etter Grindalen gård i Elverum. Dette er ei steinflue som brukes som lokkemat. Ved å øse larver ned i pilkehullet er sannsynligheten stor for å få en sik eller harr på kroken. Foto: Kjell Søgård, Norsk Skogmuseum. 1963. Kjell Søgård /Norsk Skogmuseum
  • Tømmermåling på Femunden, Engerdal, Hedmark. (1905).
    13/15
    Uke 13: Rotdiameter på 148 cm! Det var grove dimensjoner på tømmeret som skulle måles ved Femunden i Engerdal. Store mengder gammelskog ble solgt på rot av Rendalen Statsallmenning vinteren 1905. Bildet viser tømmermålerne i arbeidet med å måle og merke tømmeret, før det ble fraktet videre for fløting. Foto: Anders Beer Wilse /Norsk Skogmuseum. Anders Beer Wilse/Norsk Skogmuseum
  • Uke_14_orrfugl.jpg
    14/15
    Uke 14: Tsjoo-yysch! Kanskje er det tida for å planlegge årets første overnattingstur ute i det fri? Orrfuglene er våryre og i kamphumør for tida, og du finner dem på spillplasser over det meste av landet. Å våkne ved ei myr hvor orrfuglene spiller i soloppgangen er en fantastisk opplevelse. Men husk å opptre varsomt slik at du ikke forstyrrer fuglene på leiken!
  • Rypejegere på vinterjakt. Filefjell i Vang kommune i Valdres i 1907.
    15/15
    Uke 15: Ut å jakte påskehøna? Fotograf Anders Beer Wilse tok dette bildet av rypejegere på Filefjell i 1907. Siden jakttida for rype den gang strakk seg helt fram til 31. mars, er det ikke usannsynlig at bildet er tatt rundt påsketider. Anders Beer Wilse

Skogforskningens 100-årsjubileum

I dag har vi mange forskningsmiljøer som forsker på skog i Norge. Både NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) og NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) står for mye dagens nasjonale skogforskning. Norges Landbrukshøyskole har hatt betydning for utdanning skogforskningen i godt og vel hundre år. Til tross for flere miljøer som jobbet med skogforskningen var det ikke før i 1917 at skogforskningsvirksomheten fikk en statlig finansiering, og ei organiseringen som gjorde virksomheten mer programstyrt og langsiktig. 

Det nye som skjedde i 1917 var at skogforskningsvirksomheten fikk statlig finansiering og ei organisering som gjorde virksomheten mer programstyrt og langsiktig.  

I 2017 vil Norsk Skogmuseum publisere "ukas bilde". Vi vil vise godbiter fra Norsk Skogmuseums bildearkiv, og noen av bildene vil vise motiver fra skogforskningens historie. Bildene vil bli publisert både på Facebook, Instagram og på våre nettsider. Vi håper du vil følge med på bildene vi deler med dere.